Sofafilosofering, andre tanker og litt til...

Denne påsken har det til nå vert nydelig vær, men det gjør ingenting... Når mann og barn er ute av huset får mor gjort litt og kjelleren er i ferd med å ta form: vaskerommet nærmer seg ferdig. Nå gjenstår kun den siste raden med fliser samt litt maling over membranen bak der vaskemaskinen og tørketrommelen skal stå. I tillegg har jeg fått solt meg (så nå er jeg ikke lenger blåhvit: jeg er blitt snehvit i fargen). Neste ferdigstillelsesprosjekt blir da badet i kjelleren. Forhåpentligvis blir kjellerrommene ferdige til sommerferien🙂

På Haugalandet i dag har vi hatt besøk av alle fire årstidene, og det er bekreftet at ja: dette er Haugalandet på sitt beste. Stabilt ustabilt og veldig spennende med helt vindstille avløst av masse vind, sol avløst av hagl, regn avløst av strålende sol og alle tenkelige kombinasjoner av dette. Mesteparten av dagen ble tilbragt ute med masse andre folk som var godt kledd og som så på en haug ungdommer som sprang etter en ball som skulle inn i det riktige nettet på rett måte. Skrekkinngytende og spennende for tilskuerne. Og ja: sår hals på grunn av irrasjonelt engasjement og stor stolthet over mitt lag. 

Nå kjenner jeg det på meg: våren er i emming..

I dag fikk jeg vasket bilen både inni og utenpå på en og samme dag, sola tittet litt frem og solstrålene varrmet der de traff... Busker og trær har bittesmå grønne ører på kvister og greiner, snøklokkene og krokusen hilser på alle som vil se og påskeliljene skyter opp av plenen og fuglene kvitrer om Kapp.

Dagene er blitt lengre og lysere. Snart er det lyst lenge og så varmt at vi kan kose oss ute på terrassen rundt bålpanna.

Naboungene har spilt fotball i gata og før det syklet ene nabogutten tur med faren sin springende etter (gratis kondisjonstrening)... Jeg har hørt på masse lyd og latter der jeg vasket og støvsugd og det er alltid fint😀

Nå blir det mer og mer utetid fremover, og det blir bra😊

I dag, 8. mars, er det kvinnedagen.

Gratulerer med dagen!

Dagen i dag skal brukes til å markere saker som fremmer likestillingen.

Så slår sofafilosofen til igjen:

Å jobbe for likestilling og kvinnesak går egentlig begge veier, så vi kunne gjerne kalt det likeverd-dagen eller likestillingsdagen.

Kvinner er fortsatt ikke reelt likestilt i samfunnet i Norge selv om vi er det på papiret. Noen steder er det reell likestilling og andre steder er det langt igjen. Det er nemlig slik at i tillegg til lover og regler så skal holdninger, gamle sannheter og vaner brytes, snus og endres på.

Menn er heller ikke reelt likestilt.

Fedre har ikke egen opptjening til foreldrepenger til når de skal ut i foreldrepermisjon, det beregnes ut fra mors inntekt.

Menn og kvinner er ulikt skrudd sammen og i skolesammenheng så lærer mange gutter og menn best gjennom praktiske oppgaver og praktisk arbeid. Ved å gjøre skolen stadig mer teoretisk fratas mange gutter og menn muligheten til å lære pensum på en god måte og det fører igjen til at det er flere gutter enn jenter som dropper ut av skolen før de har fullført en utdanning. Når vi vet at de fleste yrker i dag krever et fagbrev eller en høyere utdanning så er det en reell diskriminering av gutter og menn (og også noen jenter og kvinner) at hele skoleløpet fra 1. klasse blir mer og mer teoretisk rettet.

Det er flere jenter og kvinner enn gutter og menn som tar høyere utdanning. I de fagene som man kan ta høyere utdanning i kraft av å ha et fagbrev er det en god del gutter og menn som tar fagskoler og høyere utdanning.

Tidligere ble det kvotert inn jenter og kvinner i enkelte yrker og på enkelte skoler. Det hadde kanskje også vert en ide å kvotere menn inn i enkelte yrker og på enkelte skoler på samme måte som det er blitt gjort med jenter og kvinner. Det er en kjensgjerning at vi trenger flere mannlige psykologer, sykepleiere, barnehagelærere og lærere.

Vi burde også slå et slag for veiledning for alle som er i livskrise. Nå er det slik at om man er i en eller annen livskrise (ulykke, sykdom og andre store livskriser) så er det gjerne slik at jenter og kvinner snakker sammen eller oppsøker en psykolog for å samtale om -og få råd og kunnskap om sin nye livssituasjon. De fleste gutter og menn er ikke skrudd slik sammen at de kommer på å gjøre dette. Vi bør rett og slett slå et slag for at helt normale tanker og reaksjoner i forbindelse med ulike livskriser nettopp forblir: normale. Nå har vi lavterskeltilbud og mange andre stilige ting som er til for å hjelpe mennesker. Dette er i og for seg veldig flott, men samtidig signaliserer nettopp dette at normale tanker og reaksjoner ikke er så normale allikevel. For mennesker som har det vondt er det ofte en utfordring å innrømme dette og enda vanskeligere å komme til det punket at en ber om kunnskap og veiledning om sin situasjon.

Vi burde slå et slag for å løfte lønna, statusen og økte stillingsprosenter i kvinnedominerte yrker. Jeg skjønner godt at gutter og menn velger bort mange av de typisk kvinnedominerte yrkene nettopp fordi de har dårligere lønn enn mannsdominerte yrker med samme lengde på utdanningen. De yrkene med små stillingsprosenter, uoversiktelige arbeidstider og dårlig tilrettelegging er også i all hovedsak typisk kvinnedominerte yrker.

Det må også slås et slag for at menn ikke skal få rare blikk og bli satt spørsmål ved når de de er hjemme med syke barn, tar fri for å gi omsorg til familiemedlemmer som trenger dette.

Vi må også slå et slag for at gutter og jenter, kvinner og menn skal møte de samme holdningene, forventningene, kravene og lønna når en utfører samme type jobb.

Noe annet som kunne vert en hest å satse på for vårt folkevalgte storting og regjering er forskning og kunnskap: Nå har vi fortsatt olja, gassen, fisket og tungindustrien som gir nasjonen gode inntekter. I fremtiden kommer dette til å forandre seg. Noen næringer vil vokse, noen næringer vil dø ut og fremtiden vil bli annerledes enn nåtiden. For å være godt rustet til disse endringene samt å kunne omstille oss til å få nye inntektsbringende næringer så trenger vi kunnskap. Kunnskap er også en ferskvare som kan være både inntektsbringende og statusøkende for nasjonen vår.

Så er det veldig mange andre områder vi må jobbe med å styrke også for at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, rase, økonomi, religion, legning og alle andre faktorer som har innvirkning på hverdagen vår.

Det er gjort en stor jobb av sterke kvinner (og menn) som har kjempet for våre rettigheter. Det er fortsatt mye å ta tak i. Likeverd, likestilling, likelønn, demokrati og like muligheter for alle må hele tiden jobbes for. Det kommer ikke av seg selv og det har ikke alltid vert slik vi har det i dag.

Jeg vil dele noen fine ord. Jeg er ikke spesielt religiøs, men disse ordene har girr meg styrke ofte... 

Gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre.

Mot til å forandre de ting jeg kan,

og forstand til å se forskjellen.

Leve en dag om gangen, nyte ett øyeblikk om gangen.

Akseptere vanskeligheter som en sti til fred.

Se verden som den er,

ikke som jeg ønsker den skal være.

Jeg har slått meg til ro med at jeg ikke kan forandre andre mennesker.

Jeg ser at de fleste menneskene jeg kjenner streber etter å bli en bedre utgave av seg selv og ønsker å være et godt medmenneske.

Jeg har akseptert at en del av mine valg er gjort som konsekvenser av andres valg og handlinger.

Mange av disse valgene er gode og har gitt meg mulighet til å bidra til at også andre mennesker har det bra. Noen av disse valgene har vert å velge mellom "pest og kolera" og gjøre det beste ut av dette.

Jeg har innfunnet meg med at jeg ikke kan gjøre noe med det som har vert.

Jeg har -så lenge jeg kan huske- samlet på gode minner. Disse er gode å ha i ryggsekken, for jeg har også opplevd å bli ansvarliggjort for hendelser jeg ikke har kunnet gjøre noe med.

Jeg har lært at jeg burde vert mer kynisk og stilt flere krav og at dette er noe som er utfordrende å få til.

Her har jeg fortsatt en jobb å gjøre, for jeg kan ikke fikse alt alene og noen ganger må man sette foten ned for at de menneskene det gjelder skal skjønne at alle må gjøre en jobb.

Jeg har erfart at enkelte mennesker ikke ønsker å forholde seg til annet enn sin egen virkelighet og at disse menneskene heller ikke ønsker å sjekke opp konkrete fakta og hendelser. Når dette rammer meg så gjør det vondt (slik det gjør for alle i slike situasjoner).

Rundt meg har jeg mange flotte mennesker som jeg setter stor pris på. Det er mennesker som bidrar til å berike mitt og andres liv på ulike måter.

Jeg har også mennesker rundt meg som er sinte på meg uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Det får jeg ikke gjort noe med.

Ja, verden er urettferdig! Slik er det bare.

Virkeligheten er brutal.

Uten motgang og tunge stunder så blir ikke gleden så sterk og erfaringene blir få.

Viljen til å se det positive er viktig, for det er det som gjør  de vanskelige dagene levelige. Selv om det å være konsekvent positiv kan være farlig fordi en bruker mye (og til tider for mye) krefter på å få ting til og at folk skal ha det bra.

Det er også mye lettere å fortelle den positive og endringsvillige at en må ta i et tak -og ha forståelse og romslighet for- andre mennesker som ikke er så positive og som ikke vil gjøre en jobb for at ting skal bli bedre. Det er også lettere å ansvarliggjøre den positive og endringsvillige for andres handlinger og utsagn. Sånn sett er det nok lurest å være en sosialt inteligent sur stabeis uten endringsvilje.

Det er viktig å ha det kjekt, kose seg og slappe av innimellom. Gjerne gjøre noe bare for din egen del. Det er lett å glemme å ta vare på seg selv når en jobber for at menneskene rundt en skal ha det bra.

Vi er fornøyde med dagens innsats så langt: Ållmannvegen fra Haukeli skisenter til Botn skysstasjon og tursti på vestsida av Vågslivannet og Arbuvannet tilbake til Arbuvollen 🙂 Litt treg start pga grusveg, men etterhvert gikk det over til sti i terreng. Vi forvillet oss litt på Botn siden det så så fint ut å gå langs vannet (dette gikk fort over til ekspidisjonserfaring med ballansering, klatring og løsning av diverse fremkomstutfordringer) , men fant tilbake til stien ved demningen. Norge er vakkert, og været i dag har til nå vert upåklagelig. Turen  vi gikk er (i følge kartet på gule sider) i allefall 18km, og denne tok oss ca 7 timer inklusive alle stoppene med bildetaking... Følges stien er ikke dette noen veldig utfordrende tur, men det er en fordel å kunne løfte beina skikkelig. Passer best for folk i fin form. Passer også for familier, men vær obs på noe bratt terreng. Har en unger med kan en ta halve turen og kjøre tilbake fra Botn skysstasjon...